Hallo kjære lesere!
India
byr på en intens og særdeles spennende kulturopplevelse som er ganske
forskjellig fra den vi er vant til. Man møter en kultur hvor noen sliter
økonomisk og det beste de eier er en geit. En kultur hvor kvinner må ofre seg
for sin manns familie. En kultur med en gammel historie og et enormt mangfold.
Rundt oss svever det et tungt lag
med eksos som lukter en blanding av mat og klamhet. Gatene i Indias hovedstad
Dehli er fulle av mennesker som enten er travelt opptatt med noe eller som ikke
har en anelse om hvor de skal. Hellige kuer, høner, katter og andre dyr går i
ett med menneskemylderet. Man hører høye lyder av biler som kjører og tuter,
hinduistisk musikk og mennesker som roper for å selge oss noe. Her benyttes det ikke av sikkerhetsbelter eller fartsgrenser.
Folk som krysser gatene, løper i all hast foran de susende kjøretøyene. Alle
spiser med hendene fordi i følge de lokale, smaker maten bedre da.
Kulturen i India er
verdenskjent fordi den har blitt eksponert over hele verden gjennom religion,
yoga, mat, musikk og teater. Den er spesiell i forhold for eksempel nordisk
kultur som har flere regler. De fattige i India, sitter for det meste på gulvet
og har det generelt ganske annerledes enn de som er rikere. Naturen verdsettes høyt og brukes til mye
nyttig. De rike har i motsetning mye kontakt med omverdenen, noe som påvirker
deres syn på kunst og kultur.
India har det høyeste antall spillefilmer
per år, og det produseres rundt 1000 filmer her årlig. Hoveddelen av indiske filmer er kalt Bollywood-filmer. Ordet
Bollywood er en sammentrekning av ordene Bombay og Hollywood. Jeg begynte å snakke med en hyggelig Indisk
jente på skolen og spurte henne om hun visste noe om Bollywood.
-I filmene brukes det store og fargerike kostymer som tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Sterk oransje, rosa, gult, grønt, blått og gull er vanlig å se på de flotte skuespillerne og danserne. Det er nesten alltid med et stort team med dansere, som gjør hele opplevelsen enda mer overveldende.
-I filmene brukes det store og fargerike kostymer som tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Sterk oransje, rosa, gult, grønt, blått og gull er vanlig å se på de flotte skuespillerne og danserne. Det er nesten alltid med et stort team med dansere, som gjør hele opplevelsen enda mer overveldende.
Hindutempler er vanlige å tenke på som Indisk arkitektur, med
spisse, høy tårn og store utskjæringer og relieffer for å utsmykke. Taj
Mahal er et palass i byen Agra, nord i India. Arkitekturen er en blanding av
persisk, Islamsk, Tyrkisk og Indisk stil. Dette monumentet er også et viktig
pilegrimsmål. Eid
ud-Fitr er en stor dag for religiøse samlinger og på denne dagen kommer det
titusener av muslimer dit for å samles og be.
På bildet til høyre ser dere dansende muriafolk fra
sentral-India. De har på seg sari og
lungi, plagg som er utbredt i store deler av India, men er formet etter hver
folkegruppes egne tradisjoner. Vesten fikk øynene opp for Indisk dans etter at
den kjente teatermannen Tagore tok opp dans som fag og gjorde verden kjent med
danseformene i Manipur i India.Kathak er en nordindisk danseform som er basert på srang og piruetter og en rytmisk musikk.
Bharata natyam danses av kvinner, har flere akter og er basert på litterære og musikalske komposisjoner.
Kathakali er en danseopera basert på en dramatisk fortelling, som tradisjonelt danses av menn. Jeg anbefaler alle til å trykke på linken under. Der kan man se unge jenter danse ganske tradisjonelt.
Man skulle kanskje trodd at det var
lett å bli glemt i disse enorme mengdene med mennesker eller at det var lett å
se bort når en tigger uten ben, trygler deg om 20 rupi. 20 rupi tilsvarer kun
to kroner, som ikke hadde vært nok til en banan i Norge. Kunne nesten ønske man
slapp å høre de små barna som synger og turner for deg når bussen stopper på
rødt lys. Moren står et lite stykke bak, men et utsultet barn i armene som
skriker høylytt. Det blir ikke bedre for
dem, men de blir ikke glemt. Jeg blir heller ikke glemt, som den blonde jenta
jeg er på 1.74 cm. Følelsen av at jeg burde gjøre noe positivt for de fattige
inderne mens jeg først er her, slipper ikke taket.
Under har jeg lagt en link av nasjonalsangen til India. Man merker godt forskjell på denne og den norske. Rytmene er roligere og det er mindre sang. Dette sier også litt om kulturen India. Ta en titt da vel! http://www.youtube.com/watch?v=Bh26zOjIh9I
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar