I sommer leste jeg en
artikkel som gjennom en spørreundersøkelse med 80 deltakerland hadde kommet
frem til hvilke land i verden som er minst og mest rasistiske[1].
Undersøkelsen stilte blant annet spørsmålet «Hvem ville du helst ikke hatt som
nabo?», og ut ifra hvor mange som svarte «en av en annen rase» har man bedømt
hvor utbredt rasisme er i hvert land. På listen kunne jeg stolt lese at Norge
var blant de landene med minst rasisme. Jeg sjekket også India, i og med at jeg
skulle bo der et år, men jeg ble ikke like glad over dette tallet. I følge
undersøkelsen er India verdens nest mest rasistiske land (etter Jordan) der
over 40 % hadde svart at de ikke ville bo ved siden av en med en annen rasebakgrunn.
Selv om jeg visste at likhetsprinsippet ikke var så godt utbredt i India, hadde
jeg ikke ventet at det var så ille. Men så reiste jeg til New Delhi, og nå,
etter to uker her, forstår jeg godt påstanden om at India er verdens nest mest
rasistiske land.
Jeg ser til stadighet
reklamer for blekningskremer som garanterer at man i tillegg til å bli vakrere
og mer populær,[2] vil få seg jobb, ektefelle
og høyere lønn med et hvitere ansikt[3].
Jeg ser det ganske paradoksalt at man her i Østen ønsker seg et hvitere ansikt,
mens man i Vesten ønsker en mer solbrun hud. Men der hvor sistnevnte kun bygger
på skjønnhetsidealer slik jeg ser det, har jeg merket meg at reklamene for
blekningskremene på et vis har rett i sine påstander. Det er tydelig at man har
høyere sosial status jo hvitere man er her i India. Historisk sett betydde lys
hud at man var rik og holdt seg mye innendørs, og mørk hud at man måtte arbeide
ute i sola. Jeg vet ikke om dette er årsaken til at den sosiale rangstigen
fremdeles består, men jeg har i alle fall merket meg hvilke yrker de ulike
etnisitetene normalt sett her i New Delhi har. Skopusserne, avisselgerne og
andre som utfører gatejobber er ofte folk med afrikansk bakgrunn, mens legene,
advokatene og andre med statusyrker ofte har vestlig eller østlig etnisitet.
I tillegg til
etnisitet, er vel kastesystemet den største roten til rasisme og diskriminering
i India. Med sin forankring i hinduismen bygger kastesystemet på en
grovinndeling inn i fire kaster, varnaer,
på tvers av geografiske og språklige linjer. Disse fire kastene ligger over
hverandre på den sosiale rangstigen, der Brahmin (prest/lærd) er på toppen,
fulgt av ksjatrya (kriger), vaisjya (håndverker) og til slutt sudra (tjener)[4].
Tradisjonelt sett blir man født, gifter seg og dør i den samme kasten. Den
indiske grunnloven bygger på likhet, og det er forbudt å diskriminere på
grunnlag av kaste. Staten har avskaffet systemet offisielt og jobber for å
utjevne de sosiale forskjellene. Blant annet kvoteres de kasteløse inn på
universitetene og på arbeidsplassene, og staten lover alle kaster lik politisk
innflytelse. Likevel lever kastesystemet i beste velgående, for uansett hvor
mye staten forsøker å utjevne de sosiale, økonomiske og politiske forskjellene
mellom de ulike kastene, jobber folkeopinionen mot dette. I og med at du er
bundet til den kasten du har hele livet, er det så å si umulig å bedre din egen
livssituasjon. Dette er et hinder for å utjevne forskjellene mellom fattige og
rike, og vil sannsynligvis fortsette å være opphav til mange feilaktige
stereotypier og rasisme.
Mens jeg har skrevet
dette, har jeg sittet i parken nær skolen og sett solen sakte sige over
himmelen mot kveld. Jeg holder meg som oftest nær skoleområdet, både av
praktiske og av personlige grunner. Selv om jeg ikke liker å innrømme det, må
jeg tilstå at jeg synes en god del av områdene i byen ubehagelige å ferdes i.
Når jeg tar bussen eller toget rundt i byen, ser jeg at det finnes enormt store
forskjeller i bebyggelse, gatemiljø og renslighet. Jeg tenker på tiden jeg gikk
på Nissen på videregående hjemme i Oslo, hvor min skolevei fra Lambertseter til
Frogner kjentes som å bevege meg inn i en ny verden. Jeg lærte meg fort at jeg
hadde mange feilaktige stereotypier om folk fra vestkanten. På samme måte håper
jeg å bli kvitt mine fordommer om indere i løpet av tiden min her. Personlig
tror jeg det er det viktigste man kan gjøre i kampen mot rasisme.
Kilder
Kastesystemet:
http://nn.wikipedia.org/wiki/Det_indiske_kastesystemet
https://snl.no/kastevesen
http://imperialismen3stc.wikispaces.com/India
http://nn.wikipedia.org/wiki/Det_indiske_kastesystemet
https://snl.no/kastevesen
http://imperialismen3stc.wikispaces.com/India
Kronikker/meninger:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-skjer-med-Indias-kastesystem-6309786.html
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-ma-definere-rasisme-7711632.html
http://www.utrop.no/25225
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-skjer-med-Indias-kastesystem-6309786.html
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-ma-definere-rasisme-7711632.html
http://www.utrop.no/25225
Spørreundersøkelse om
rasisme:
https://www.nordfront.net/2013/kart-over-verdens-mest-rasistiske-land/
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2325502/Map-shows-worlds-racist-countries-answers-surprise-you.html
https://www.nordfront.net/2013/kart-over-verdens-mest-rasistiske-land/
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2325502/Map-shows-worlds-racist-countries-answers-surprise-you.html
Blekingsmidler:
http://no.gbtimes.com/life/lide-skjonnheten-om-farene-ved-bleke-huden
https://www.youtube.com/watch?v=0kqd9zaI698
https://www.youtube.com/watch?v=TT7x1BIEhY0
https://www.youtube.com/watch?v=M6sHKyPxnBM&index=1&list=PLC1975BCE6C1844D4
http://no.gbtimes.com/life/lide-skjonnheten-om-farene-ved-bleke-huden
https://www.youtube.com/watch?v=0kqd9zaI698
https://www.youtube.com/watch?v=TT7x1BIEhY0
https://www.youtube.com/watch?v=M6sHKyPxnBM&index=1&list=PLC1975BCE6C1844D4
Bilde:
http://annettestravels.blogspot.no/2008_12_01_archive.html
http://cdn2.gbtimes.com/cdn/farfuture/E0GWhI6QgkH3oM4ncpDkXM9exrouaTcI6THjZrouE1I/mtime:1384440932/sites/default/files/2011/06/21/1203535.jpg
http://annettestravels.blogspot.no/2008_12_01_archive.html
http://cdn2.gbtimes.com/cdn/farfuture/E0GWhI6QgkH3oM4ncpDkXM9exrouaTcI6THjZrouE1I/mtime:1384440932/sites/default/files/2011/06/21/1203535.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar