lørdag 11. oktober 2014

Det rasistiske India


I sommer leste jeg en artikkel som gjennom en spørreundersøkelse med 80 deltakerland hadde kommet frem til hvilke land i verden som er minst og mest rasistiske[1]. Undersøkelsen stilte blant annet spørsmålet «Hvem ville du helst ikke hatt som nabo?», og ut ifra hvor mange som svarte «en av en annen rase» har man bedømt hvor utbredt rasisme er i hvert land. På listen kunne jeg stolt lese at Norge var blant de landene med minst rasisme. Jeg sjekket også India, i og med at jeg skulle bo der et år, men jeg ble ikke like glad over dette tallet. I følge undersøkelsen er India verdens nest mest rasistiske land (etter Jordan) der over 40 % hadde svart at de ikke ville bo ved siden av en med en annen rasebakgrunn. Selv om jeg visste at likhetsprinsippet ikke var så godt utbredt i India, hadde jeg ikke ventet at det var så ille. Men så reiste jeg til New Delhi, og nå, etter to uker her, forstår jeg godt påstanden om at India er verdens nest mest rasistiske land.

Jeg ser til stadighet reklamer for blekningskremer som garanterer at man i tillegg til å bli vakrere og mer populær,[2] vil få seg jobb, ektefelle og høyere lønn med et hvitere ansikt[3]. Jeg ser det ganske paradoksalt at man her i Østen ønsker seg et hvitere ansikt, mens man i Vesten ønsker en mer solbrun hud. Men der hvor sistnevnte kun bygger på skjønnhetsidealer slik jeg ser det, har jeg merket meg at reklamene for blekningskremene på et vis har rett i sine påstander. Det er tydelig at man har høyere sosial status jo hvitere man er her i India. Historisk sett betydde lys hud at man var rik og holdt seg mye innendørs, og mørk hud at man måtte arbeide ute i sola. Jeg vet ikke om dette er årsaken til at den sosiale rangstigen fremdeles består, men jeg har i alle fall merket meg hvilke yrker de ulike etnisitetene normalt sett her i New Delhi har. Skopusserne, avisselgerne og andre som utfører gatejobber er ofte folk med afrikansk bakgrunn, mens legene, advokatene og andre med statusyrker ofte har vestlig eller østlig etnisitet.


I tillegg til etnisitet, er vel kastesystemet den største roten til rasisme og diskriminering i India. Med sin forankring i hinduismen bygger kastesystemet på en grovinndeling inn i fire kaster, varnaer, på tvers av geografiske og språklige linjer. Disse fire kastene ligger over hverandre på den sosiale rangstigen, der Brahmin (prest/lærd) er på toppen, fulgt av ksjatrya (kriger), vaisjya (håndverker) og til slutt sudra (tjener)[4]. Tradisjonelt sett blir man født, gifter seg og dør i den samme kasten. Den indiske grunnloven bygger på likhet, og det er forbudt å diskriminere på grunnlag av kaste. Staten har avskaffet systemet offisielt og jobber for å utjevne de sosiale forskjellene. Blant annet kvoteres de kasteløse inn på universitetene og på arbeidsplassene, og staten lover alle kaster lik politisk innflytelse. Likevel lever kastesystemet i beste velgående, for uansett hvor mye staten forsøker å utjevne de sosiale, økonomiske og politiske forskjellene mellom de ulike kastene, jobber folkeopinionen mot dette. I og med at du er bundet til den kasten du har hele livet, er det så å si umulig å bedre din egen livssituasjon. Dette er et hinder for å utjevne forskjellene mellom fattige og rike, og vil sannsynligvis fortsette å være opphav til mange feilaktige stereotypier og rasisme.

Mens jeg har skrevet dette, har jeg sittet i parken nær skolen og sett solen sakte sige over himmelen mot kveld. Jeg holder meg som oftest nær skoleområdet, både av praktiske og av personlige grunner. Selv om jeg ikke liker å innrømme det, må jeg tilstå at jeg synes en god del av områdene i byen ubehagelige å ferdes i. Når jeg tar bussen eller toget rundt i byen, ser jeg at det finnes enormt store forskjeller i bebyggelse, gatemiljø og renslighet. Jeg tenker på tiden jeg gikk på Nissen på videregående hjemme i Oslo, hvor min skolevei fra Lambertseter til Frogner kjentes som å bevege meg inn i en ny verden. Jeg lærte meg fort at jeg hadde mange feilaktige stereotypier om folk fra vestkanten. På samme måte håper jeg å bli kvitt mine fordommer om indere i løpet av tiden min her. Personlig tror jeg det er det viktigste man kan gjøre i kampen mot rasisme.

Kilder

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar