Indiske tradisjoner :)

Tradisjonsrikt er kanskje det ordet som best beskriver India. Mat er vel kanskje det første som dukker opp i mitt lille hode når jeg tenker på India. Indere betrakter maten som en gave fra gudene, og man spiser ikke bare for å opprettholde livet, men kosten er også et middel til å oppnå en fysisk og åndelig balanse. Riktig sammensetning av ingrediensene til hvert måltid og rikelig bruk av kryddere og urter er svært viktig for å gjøre en person til et mer balansert og sunt individ.

På 1500-tallet invaderte mogulene(subkultur) det nordlige India, og den fremmede innflytelsen har preget mange områder av Nord-Indias kultur i dag, ikke minst kokekunsten. De blandet sin egen matkultur med det lokale, og slik oppstod det et elegant kjøkken berømt for sine grønnsaks- og kjøttretter. Laget ved hjelp av ingredienser som f.eks. yoghurt, nøtter, mandler og safran. Landet er også kjent for sine mange varianter av brød som serveres til de fleste retter. Sør i landet er matlagningens fremste kjennetegn kjærligheten for frukt og grønnsaker. Tørkede bønner, erter og linser hører med til den daglige kosten og er en viktig proteinkilde. Kjøttretter av kylling eller lam blir mest brukt, siden storfekjøtt er tabu for hinduer og svinekjøtt for muslimer. I hele India er ris basisføde, men i nord erstattes risen ofte med bakverk av bl.a. hvete, f.eks chapati. Tandoori-retter eller mat tillaget i en leirovn. Tandoori-kylling og nan-brød er blitt et vanlig begrep over hele verden. Inderne spiser også mye mer vegetarisk mat enn man gjør i Vesten. Landet har et spesielt godt klima når det gjelder dyrking av grønnsaker og frukt, og markedene er fylt av fremragende varer.

I motsetning til å være kjent over hele verden, så er vel den norske mattradisjonen litt beskjeden på den kanten, jeg mener det er jo nesten tusenvis av indiske restauranter i Norge og ellers i verden, mens det er veldig få norske restauranter ellers rundt om i verden. Jeg har faktisk prøvd å lete etter en norsk/skandinavisk restaurant her i India, men det er umulig, selv om jeg ikke har blitt helt lei av den indiske maten ennå(vent! det kommer jeg jo aldri til å bli heller da :/). Den norske mattradisjonen er jo ikke like sterke som i India fordi i Norge så spiser jo ikke alle den typiske norske maten som f.eks poteter og kjøttkaker til middag, men heller f.eks pasta eller taco.

 

Fra mat til noe som kalles for Divali, som er en lysfest som feires i måneden kartikka(oktober/november). Først og fremst så betyr Divali “en rekke med lys”, og feires til ære for gudinnen Lakshmi, men den feirer også lysets seier over det mørke, kunnskap over uvitenhet, gode over det onde og håp over fortvilelse. Hjemmet skal gjøres rent, det skal pyntes med lys og hinduene finner frem sine fineste antrekk før gudinnen Lakshmi skal komme på besøk og velsigne hjemmet og bringe lykke i året som kommer. Etter at man er ferdig med å be til ære for Lakshmi, så feirer man med å skyte opp fyrverkeri. For en vanlig hinduistisk familie så følger det en familie middag, etterfulgt av en gaveutdelig mellom familiemedlemmer og nære venner. Denne lysfesten feires som regel i tre til fem dager, og siden det er på denne tiden hinduenes nye år begynner så blir denne lysfesten om til en slags nyttårsfeiring også. Divali feires faktisk ikke bare i India, men i 11 andre land også. Det er jo det at indere/hinduistene legger så mye inn i dette at det blir så spesielt og så tradisjonsrikt for India som en kultur. Det nærmeste Norge kommer dette er vel julaften og nyttårsaften.

Bryllup er jo en ting som er veldig interessant i India, en ting er at selve feiringen foregår over flere dager, men en annen ting er at det kommer som regel rund 1000-10000 gjester og noen av disse gjestene er til og med helt ukjente for bruden og brudgommen. Selv om de fleste bryllupene i India er arrangert, er det noen urbane steder i hvor noen par velger å gifte seg uten å innblande familiene sine.  Hvis jeg skal sammenligne med Norge så blir det som å sammenligne rødt og blått, to helt forskjellige ting altså. I India så er det jo stor fokus på at begge familiene skal bli bindet for livstid akkurat som bruden og brudgommen, mens i Norge så tror jeg ikke at familiene til paret som nettopp har gifta seg er sååå sinnsykt keene på å komme så nær innpå en annen famille, som igjen har noe med den norske kulturen å gjøre. Som også gjør at det skiller seg så mye i fra den Indiske.  

Skrevet av: Michael :/