Indisk kultur

Hallo kjære lesere!

India byr på en intens og særdeles spennende kulturopplevelse som er ganske forskjellig fra den vi er vant til. Man møter en kultur hvor noen sliter økonomisk og det beste de eier er en geit. En kultur hvor kvinner må ofre seg for sin manns familie. En kultur med en gammel historie og et enormt mangfold.

Rundt oss svever det et tungt lag med eksos som lukter en blanding av mat og klamhet. Gatene i Indias hovedstad Dehli er fulle av mennesker som enten er travelt opptatt med noe eller som ikke har en anelse om hvor de skal. Hellige kuer, høner, katter og andre dyr går i ett med menneskemylderet. Man hører høye lyder av biler som kjører og tuter, hinduistisk musikk og mennesker som roper for å selge oss noe. Her benyttes det ikke av sikkerhetsbelter eller fartsgrenser. Folk som krysser gatene, løper i all hast foran de susende kjøretøyene. Alle spiser med hendene fordi i følge de lokale, smaker maten bedre da.

Kulturen i India er verdenskjent fordi den har blitt eksponert over hele verden gjennom religion, yoga, mat, musikk og teater. Den er spesiell i forhold for eksempel nordisk kultur som har flere regler. De fattige i India, sitter for det meste på gulvet og har det generelt ganske annerledes enn de som er rikere.  Naturen verdsettes høyt og brukes til mye nyttig. De rike har i motsetning mye kontakt med omverdenen, noe som påvirker deres syn på kunst og kultur.     

India har det høyeste antall spillefilmer per år, og det produseres rundt 1000 filmer her årlig. Hoveddelen av indiske filmer er kalt Bollywood-filmer. Ordet Bollywood er en sammentrekning av ordene Bombay og Hollywood.  Jeg begynte å snakke med en hyggelig Indisk jente på skolen og spurte henne om hun visste noe om Bollywood.
-I filmene brukes det store og fargerike kostymer som tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Sterk oransje, rosa, gult, grønt, blått og gull er vanlig å se på de flotte skuespillerne og danserne. Det er nesten alltid med et stort team med dansere, som gjør hele opplevelsen enda mer overveldende.

Hindutempler er vanlige å tenke på som Indisk arkitektur, med spisse, høy tårn og store utskjæringer og relieffer for å utsmykke. Taj Mahal er et palass i byen Agra, nord i India. Arkitekturen er en blanding av persisk, Islamsk, Tyrkisk og Indisk stil. Dette monumentet er også et viktig pilegrimsmål. Eid ud-Fitr er en stor dag for religiøse samlinger og på denne dagen kommer det titusener av muslimer dit for å samles og be.

På bildet til høyre ser dere dansende muriafolk fra sentral-India.  De har på seg sari og lungi, plagg som er utbredt i store deler av India, men er formet etter hver folkegruppes egne tradisjoner. Vesten fikk øynene opp for Indisk dans etter at den kjente teatermannen Tagore tok opp dans som fag og gjorde verden kjent med danseformene i Manipur i India.
Kathak er en nordindisk danseform som er basert på srang og piruetter og en rytmisk musikk.
Bharata natyam danses av kvinner, har flere akter og er basert på litterære og musikalske komposisjoner.
Kathakali er en danseopera basert på en dramatisk fortelling, som tradisjonelt danses av menn. Jeg anbefaler alle til å trykke på linken under. Der kan man se unge jenter danse ganske tradisjonelt.

http://www.youtube.com/watch?v=ZizEjh4_EdM

Man skulle kanskje trodd at det var lett å bli glemt i disse enorme mengdene med mennesker eller at det var lett å se bort når en tigger uten ben, trygler deg om 20 rupi. 20 rupi tilsvarer kun to kroner, som ikke hadde vært nok til en banan i Norge. Kunne nesten ønske man slapp å høre de små barna som synger og turner for deg når bussen stopper på rødt lys. Moren står et lite stykke bak, men et utsultet barn i armene som skriker høylytt. Det blir ikke  bedre for dem, men de blir ikke glemt. Jeg blir heller ikke glemt, som den blonde jenta jeg er på 1.74 cm. Følelsen av at jeg burde gjøre noe positivt for de fattige inderne mens jeg først er her, slipper ikke taket.

Under har jeg lagt en link av nasjonalsangen til India. Man merker godt forskjell på denne og den norske. Rytmene er roligere og det er mindre sang. Dette sier også litt om kulturen India. Ta en titt da vel! http://www.youtube.com/watch?v=Bh26zOjIh9I    

Kilder

http://www.reiseliv.no/destinasjoner/asia/tradisjoner/

http://1stab-samfunnsfag.wikispaces.com/Indisk+kultur

https://snl.no/India

https://snl.no/Teater_i_India

https://snl.no/Dans_i_India

http://nn.wikipedia.org/wiki/India

http://no.wikipedia.org/wiki/Taj_Mahal

Det rasistiske India

I sommer leste jeg en artikkel som gjennom en spørreundersøkelse med 80 deltakerland hadde kommet frem til hvilke land i verden som er minst og mest rasistiske[1]. Undersøkelsen stilte blant annet spørsmålet «Hvem ville du helst ikke hatt som nabo?», og ut ifra hvor mange som svarte «en av en annen rase» har man bedømt hvor utbredt rasisme er i hvert land. På listen kunne jeg stolt lese at Norge var blant de landene med minst rasisme. Jeg sjekket også India, i og med at jeg skulle bo der et år, men jeg ble ikke like glad over dette tallet. I følge undersøkelsen er India verdens nest mest rasistiske land (etter Jordan) der over 40 % hadde svart at de ikke ville bo ved siden av en med en annen rasebakgrunn. Selv om jeg visste at likhetsprinsippet ikke var så godt utbredt i India, hadde jeg ikke ventet at det var så ille. Men så reiste jeg til New Delhi, og nå, etter to uker her, forstår jeg godt påstanden om at India er verdens nest mest rasistiske land.

Jeg ser til stadighet reklamer for blekningskremer som garanterer at man i tillegg til å bli vakrere og mer populær,[2] vil få seg jobb, ektefelle og høyere lønn med et hvitere ansikt[3]. Jeg ser det ganske paradoksalt at man her i Østen ønsker seg et hvitere ansikt, mens man i Vesten ønsker en mer solbrun hud. Men der hvor sistnevnte kun bygger på skjønnhetsidealer slik jeg ser det, har jeg merket meg at reklamene for blekningskremene på et vis har rett i sine påstander. Det er tydelig at man har høyere sosial status jo hvitere man er her i India. Historisk sett betydde lys hud at man var rik og holdt seg mye innendørs, og mørk hud at man måtte arbeide ute i sola. Jeg vet ikke om dette er årsaken til at den sosiale rangstigen fremdeles består, men jeg har i alle fall merket meg hvilke yrker de ulike etnisitetene normalt sett her i New Delhi har. Skopusserne, avisselgerne og andre som utfører gatejobber er ofte folk med afrikansk bakgrunn, mens legene, advokatene og andre med statusyrker ofte har vestlig eller østlig etnisitet.

I tillegg til etnisitet, er vel kastesystemet den største roten til rasisme og diskriminering i India. Med sin forankring i hinduismen bygger kastesystemet på en grovinndeling inn i fire kaster, varnaer, på tvers av geografiske og språklige linjer. Disse fire kastene ligger over hverandre på den sosiale rangstigen, der Brahmin (prest/lærd) er på toppen, fulgt av ksjatrya (kriger), vaisjya (håndverker) og til slutt sudra (tjener)[4]. Tradisjonelt sett blir man født, gifter seg og dør i den samme kasten. Den indiske grunnloven bygger på likhet, og det er forbudt å diskriminere på grunnlag av kaste. Staten har avskaffet systemet offisielt og jobber for å utjevne de sosiale forskjellene. Blant annet kvoteres de kasteløse inn på universitetene og på arbeidsplassene, og staten lover alle kaster lik politisk innflytelse. Likevel lever kastesystemet i beste velgående, for uansett hvor mye staten forsøker å utjevne de sosiale, økonomiske og politiske forskjellene mellom de ulike kastene, jobber folkeopinionen mot dette. I og med at du er bundet til den kasten du har hele livet, er det så å si umulig å bedre din egen livssituasjon. Dette er et hinder for å utjevne forskjellene mellom fattige og rike, og vil sannsynligvis fortsette å være opphav til mange feilaktige stereotypier og rasisme.

Mens jeg har skrevet dette, har jeg sittet i parken nær skolen og sett solen sakte sige over himmelen mot kveld. Jeg holder meg som oftest nær skoleområdet, både av praktiske og av personlige grunner. Selv om jeg ikke liker å innrømme det, må jeg tilstå at jeg synes en god del av områdene i byen ubehagelige å ferdes i. Når jeg tar bussen eller toget rundt i byen, ser jeg at det finnes enormt store forskjeller i bebyggelse, gatemiljø og renslighet. Jeg tenker på tiden jeg gikk på Nissen på videregående hjemme i Oslo, hvor min skolevei fra Lambertseter til Frogner kjentes som å bevege meg inn i en ny verden. Jeg lærte meg fort at jeg hadde mange feilaktige stereotypier om folk fra vestkanten. På samme måte håper jeg å bli kvitt mine fordommer om indere i løpet av tiden min her. Personlig tror jeg det er det viktigste man kan gjøre i kampen mot rasisme.

Kilder

Kastesystemet:
http://nn.wikipedia.org/wiki/Det_indiske_kastesystemet
https://snl.no/kastevesen
http://imperialismen3stc.wikispaces.com/India

Reiseblogg:
http://annettestravels.blogspot.no/2008_12_01_archive.html

Kronikker/meninger:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-skjer-med-Indias-kastesystem-6309786.html
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-ma-definere-rasisme-7711632.html
http://www.utrop.no/25225

Spørreundersøkelse om rasisme:
https://www.nordfront.net/2013/kart-over-verdens-mest-rasistiske-land/
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2325502/Map-shows-worlds-racist-countries-answers-surprise-you.html

Blekingsmidler:
http://no.gbtimes.com/life/lide-skjonnheten-om-farene-ved-bleke-huden
https://www.youtube.com/watch?v=0kqd9zaI698
https://www.youtube.com/watch?v=TT7x1BIEhY0
https://www.youtube.com/watch?v=M6sHKyPxnBM&index=1&list=PLC1975BCE6C1844D4

Bilde:
http://annettestravels.blogspot.no/2008_12_01_archive.html
http://cdn2.gbtimes.com/cdn/farfuture/E0GWhI6QgkH3oM4ncpDkXM9exrouaTcI6THjZrouE1I/mtime:1384440932/sites/default/files/2011/06/21/1203535.jpg

---

[1] https://www.nordfront.net/2013/kart-over-verdens-mest-rasistiske-land/

[2] https://www.youtube.com/watch?v=M6sHKyPxnBM&index=1&list=PLC1975BCE6C1844D4

[3] http://no.gbtimes.com/life/lide-skjonnheten-om-farene-ved-bleke-huden

[4] http://nn.wikipedia.org/wiki/Det_indiske_kastesystemet

Min første samtale med en indisk jente

-          - Hei! Trenger du hjelp?

Det er en av mine første dager på Ambedkar University Delhi, eller AUD, som det også kalles. Jeg står med et kart over campus og prøver å finne veien til bygget der jeg skal ha min første forelesning. Jenta som spør smiler til meg, og fortsetter:

-        
  "      - Jeg kan vise deg veien hvis du vil, men det er lenge til første forelesning starter."

Jenta presenterer seg som Nischa. Hun virker yngre enn meg, er kort av vekst og har mørkt hår som virker langt av tykkelsen på hårknuten hennes. Jeg må se ganske lost ut, for hun drar meg ned på en benk og ønsker å prate med meg. Hun spør meg hvor jeg kommer fra, og øynene hennes lyser øyeblikkelig opp når jeg forteller at jeg er fra Norge og Europa. Selv forteller hun at hun er oppvokst i Delhi og studerer menneskerettigheter på AUD. Senere vil hun jobbe i FN. Jeg blir imponert over hvor høye ambisjoner hun har, og forteller henne om det mer avslappede forholdet vi nordmenn har til utdanning og framtid. Nischa rynker pannen og ser med et svært alvorlig ut.

-        
  "     - Utdanning er livsviktig. Uten det kan du ende opp som en hvilken som helst på gata. Foreldrene mine vil gjøre hva det skal være for å få meg utdannet, så jeg er forventet å få gode karakterer i alt. Hvis jeg får middelmådige karakterer, skriker mamma til meg.[1]

Nischa fortsetter uanfektet og forteller om familiens holdninger og regler, mens mine egne farer rundt i hodet mitt. Jeg blir både overrasket og sjokkert over det jeg hører. Mine foreldre aldri ville blitt sinte på meg hvis jeg hadde gjort det dårlig på en eksamen. Jeg kan heller ikke tenke meg at de ville nektet meg å være sammen med venner på kveldene eller gå med bare armer. Men så minner Nischa meg på hvor jeg er.

-        
 -       - Jeg er glad for reglene foreldrene mine setter, for jeg vet at de gjør det for å hjelpe og beskytte meg. Pappa pleier å si at: «Barn er som drager. Jo mer du slipper, desto høyere flyr de[2]».

Det ligger mye sannhet i dette, men jeg finner det likevel provoserende å skulle bli sammenlignet med en drage. Jeg har aldri likt at foreldrene mine holder meg tilbake og har alltid forventet at andre unge følte det på samme måte. Likevel er Nischas stemme full av respekt når hun snakker.

-         
 "        - Her i Delhi må man passe på hva man gjør. Man går passende kledd, og lager ikke oppstyr ute i gatene. Spesielt ikke som jente.

Selv om noe sjokkerer meg, får jeg etter hvert som hun forteller økende respekt for de holdningene og verdiene hennes familie og samfunn har. Særlig blir jeg imponert over hvordan hun bidrar til veldedighet i lokalsamfunnet. Selv om hun bruker mye tid på studiene, tar hun og familien hennes seg tid til å jobbe frivillig på en skole for blinde på kveldstid.

-        
     -

 «Service before selves[3]». Det er et velbrukt uttrykk både her i Delhi og i resten av India. Vi mener det er viktig å ta vare på de mindre heldige. Dermed følger det å ikke være så opptatt av seg selv og sitt utseende. Jeg får for eksempel ikke lov til å farge håret.

Når det å forandre hårfarge virker så utenkelig og nærmest farlig for Nischa, får det meg til å tenke på alt det «forbudte» man gjør som ungdom i Norge. Hjemme, hvor man blir sett på som nerdete og gammeldags om man velger ikke å drikke før man er atten, og hvor trettenåringer røyker i hjørnet av skolegården uten å bry seg om at lærerne ser det. Alt dette virker veldig sjokkerende på Nischa. Hun lurer på hvordan foreldrene våre tillater det og hvordan vi klarer oss på skolen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Det er et helt annet samfunn, en helt annen verden. Men hvorfor er det så store forskjeller?

Jeg har alltid regnet mine foreldre som strenge. Rettferdige, som oftest, men veldig prinsippfaste. Men når jeg nå leser om, hører om og møter andre mennesker fra andre kulturer, føler jeg meg veldig bortskjemt. I Norge vokser man opp på trygghet. Selv om man lærer helt fra man er liten at skole og utdanning er viktig for framtiden, lærer man samtidig at man alltid er trygg. Lav arbeidsledighet, trygd, gratis skole og helsetjenester…

-        
-        - Jeg vet at jeg må jobbe hardt for å få en god utdannelse, jobb og livsstil hvis jeg ikke vil ende på gata. Ungdom er framtiden. Spesielt i India, antar jeg. Her er 50 % av befolkningen under 25 år[4].

Etter hvert som vi har snakket har flere og flere studenter forsvunnet inn i de mange bygningene rundt oss. Jeg samler sammen tingene mine og følger etter Nischa inn der jeg skal ha min første forelesning. Vi blir enige om å møtes senere og jeg gleder meg til å fortelle de andre ungdommene fra Norge om alt vi har snakket om.

Kilder

The Worlds Strictest Parents, India:
https://www.youtube.com/watch?v=OxmOzLe5mVk
https://www.youtube.com/watch?v=y6_ysXo454k

Skolens hjemmeside:
http://www.aud.ac.in/

Reiseblogger:  
http://briannainindia.wordpress.com/
http://www.goxplore.no/4-reisebrev-ind.cfm?ReisebrevID=141

Demografi:
http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_India
http://www.norad.no/no/om-bistand/landsider/asia-og-oseania/india

Bilde:
http://pixabay.com/en/park-bench-wooden-leisure-outdoor-385733/

---

[1] https://www.youtube.com/watch?v=y6_ysXo454k – The world’s strictest parents India

[2] https://www.youtube.com/watch?v=y6_ysXo454k – The world’s strictest parents India

[3] https://www.youtube.com/watch?v=OxmOzLe5mVk – The world’s strictest parents, India

[4] http://www.norad.no/no/om-bistand/landsider/asia-og-oseania/india

Arbeidslivet i India :)

Arbeid opptar faktisk mesteparten av livet vårt, hvis du tenker over det, offisielt så skal du arbeide i 8 timer for å bli vurdert på heltid. Men folk jobber jo forskjellig i forskjellige land avhengig av kulturen. For en typisk indisk middelklasses yrkesperson begynner dagen mellom kl.6 og 9. Morgenstell blir etterfulgt av frokost og deretter drar han/hun på jobb. Så kommer den hektiske delen, fordi offentlig transport i India er nemlig utviklet bare i New Delhi og Mumbai, enkeltpersoner i resten av byene enten nødt til å pendle via egne midler, eller bære irritasjon over den daglige trafikken i delt auto-rickshaw eller tuk tuk som de er mer kjent som rundt om i verden. Dette er etterfulgt av minst 8 timer(noen ganger til å med helt opp til 12 timer) med arbeid og deretter en tur tilbake hjem i samme delte tuk tuk.

Indisk kultur har en slags hierarkisk ledelsesstruktur, de forventer sjefen til å gi dem opprykk, de er selv fremme og de er ikke ansett for å være beskjedene. En sterk arbeidsmoral er synlig i samfunnet og de er veldig hardtarbeidende. Arbeidstiden i India begynner sent og er ferdig sent. De er ydmyke i møter, de snakker heller aldri uhøflig mot hverandre eller utfordrer andre personers ideer. Kulturen i India har jo ikke gått så særlig langt i å akseptere kvinner på arbeidsplassen og/eller som leder, samfunnet er sterkt mannsdominert og kvinner er blitt betraktet som uselvstendig i forhold til menn.

Nå litt om hva som skiller jeg fra Norge og India i jobb samfunnet:

1.      

o    Forholdet mellom sjef og ansatte

I India så er forholdet mellom sjef og underordnede veldig formell og hierarkisk, mens i Norge så vil jeg nok si at det er en helt gjennomsiktig kultur(det er jo sikkert noen som ikke kjenner sjefen sin i det hele tatt), men det varierer jo selvfølgelig fra selskap til selskap.

2.      

P    Politikk

Det er jo så klart en stor forskjell mellom to selskapers prinsipper i Norge og India. I de fleste norske selskaper, ville det være en klar definisjon av hva en arbeidsgiver vil betale for og hva ikke. Mens i India så vil selskapet prinsipper være ganske fleksible.

      

      Arbeidstid

Arbeidslivet er den store forskjellen i mange land. Mesteparten av folket i Norge har en tendens til å jobbe ca.6 timer i døgnet. Men i India er det jo så mange fagfolk, som drar til arbeid ca. klokka 9 og ikke kommer hjem før klokka er 21. De fleste av dem “bor” på jobb i 12 timer. Det er jo ikke nødvendig å jobbe i 12 timer, men i India så er det en akseptert vane å jobbe i flere timer/overtid.

Nå over til en litt mer alvorlig ting, nemlig barnearbeid. I dag er faktisk 10-20 % prosent av indiske barn involvert i barnearbeid som f.eks prostitusjon og slaveri. Grunnene til dette er jo mange, en viktig årsak er at fattige familier må sende barna sine i arbeid for å overleve, ofte fordi en eller begge foreldre er døde. Jeg så faktisk en dokumentar før jeg kom hit som handlet om en indisk jente som hadde jobbet på en tobakksfabrikk siden hun var ti, og nå var hun 16. Faren hennes døde når hun var 10 og det tvunget henne ut i arbeid for å kunne forsørge familien sin, og dette førte derimot til at hun måtte slutte på skolen, og for å toppe det hele så blei hun gifta bort som 13-åring. Mannen hennes var maler og han sleit med å få noe maleoppdrag, og derfor måtte hun fortsette å jobbe på tobakksfabrikken, noe som hun sikkert fortsatt gjør. 

Skrevet av: Michael :/

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Barnearbeid

http://forskning.no/ledelse-og-organisasjon-internett-data-informasjonsteknologi/2012/12/ikke-lonnsomt-pa-india-toget

http://fokusindia.no/2013/02/arbeidskvinner-i-india-kjonnsforskjeller-og-okonomiske-konsekvenser/

Indiske tradisjoner :)

Tradisjonsrikt er kanskje det ordet som best beskriver India. Mat er vel kanskje det første som dukker opp i mitt lille hode når jeg tenker på India. Indere betrakter maten som en gave fra gudene, og man spiser ikke bare for å opprettholde livet, men kosten er også et middel til å oppnå en fysisk og åndelig balanse. Riktig sammensetning av ingrediensene til hvert måltid og rikelig bruk av kryddere og urter er svært viktig for å gjøre en person til et mer balansert og sunt individ.

På 1500-tallet invaderte mogulene(subkultur) det nordlige India, og den fremmede innflytelsen har preget mange områder av Nord-Indias kultur i dag, ikke minst kokekunsten. De blandet sin egen matkultur med det lokale, og slik oppstod det et elegant kjøkken berømt for sine grønnsaks- og kjøttretter. Laget ved hjelp av ingredienser som f.eks. yoghurt, nøtter, mandler og safran. Landet er også kjent for sine mange varianter av brød som serveres til de fleste retter. Sør i landet er matlagningens fremste kjennetegn kjærligheten for frukt og grønnsaker. Tørkede bønner, erter og linser hører med til den daglige kosten og er en viktig proteinkilde. Kjøttretter av kylling eller lam blir mest brukt, siden storfekjøtt er tabu for hinduer og svinekjøtt for muslimer. I hele India er ris basisføde, men i nord erstattes risen ofte med bakverk av bl.a. hvete, f.eks chapati. Tandoori-retter eller mat tillaget i en leirovn. Tandoori-kylling og nan-brød er blitt et vanlig begrep over hele verden. Inderne spiser også mye mer vegetarisk mat enn man gjør i Vesten. Landet har et spesielt godt klima når det gjelder dyrking av grønnsaker og frukt, og markedene er fylt av fremragende varer.

I motsetning til å være kjent over hele verden, så er vel den norske mattradisjonen litt beskjeden på den kanten, jeg mener det er jo nesten tusenvis av indiske restauranter i Norge og ellers i verden, mens det er veldig få norske restauranter ellers rundt om i verden. Jeg har faktisk prøvd å lete etter en norsk/skandinavisk restaurant her i India, men det er umulig, selv om jeg ikke har blitt helt lei av den indiske maten ennå(vent! det kommer jeg jo aldri til å bli heller da :/). Den norske mattradisjonen er jo ikke like sterke som i India fordi i Norge så spiser jo ikke alle den typiske norske maten som f.eks poteter og kjøttkaker til middag, men heller f.eks pasta eller taco.

 

Fra mat til noe som kalles for Divali, som er en lysfest som feires i måneden kartikka(oktober/november). Først og fremst så betyr Divali “en rekke med lys”, og feires til ære for gudinnen Lakshmi, men den feirer også lysets seier over det mørke, kunnskap over uvitenhet, gode over det onde og håp over fortvilelse. Hjemmet skal gjøres rent, det skal pyntes med lys og hinduene finner frem sine fineste antrekk før gudinnen Lakshmi skal komme på besøk og velsigne hjemmet og bringe lykke i året som kommer. Etter at man er ferdig med å be til ære for Lakshmi, så feirer man med å skyte opp fyrverkeri. For en vanlig hinduistisk familie så følger det en familie middag, etterfulgt av en gaveutdelig mellom familiemedlemmer og nære venner. Denne lysfesten feires som regel i tre til fem dager, og siden det er på denne tiden hinduenes nye år begynner så blir denne lysfesten om til en slags nyttårsfeiring også. Divali feires faktisk ikke bare i India, men i 11 andre land også. Det er jo det at indere/hinduistene legger så mye inn i dette at det blir så spesielt og så tradisjonsrikt for India som en kultur. Det nærmeste Norge kommer dette er vel julaften og nyttårsaften.

Bryllup er jo en ting som er veldig interessant i India, en ting er at selve feiringen foregår over flere dager, men en annen ting er at det kommer som regel rund 1000-10000 gjester og noen av disse gjestene er til og med helt ukjente for bruden og brudgommen. Selv om de fleste bryllupene i India er arrangert, er det noen urbane steder i hvor noen par velger å gifte seg uten å innblande familiene sine.  Hvis jeg skal sammenligne med Norge så blir det som å sammenligne rødt og blått, to helt forskjellige ting altså. I India så er det jo stor fokus på at begge familiene skal bli bindet for livstid akkurat som bruden og brudgommen, mens i Norge så tror jeg ikke at familiene til paret som nettopp har gifta seg er sååå sinnsykt keene på å komme så nær innpå en annen famille, som igjen har noe med den norske kulturen å gjøre. Som også gjør at det skiller seg så mye i fra den Indiske.  

Skrevet av: Michael :/

Det religiøse India

Religion er noe av det som preger kulturer og samfunn mest, selv om du ikke er troende. Det er fordi det ligger så mye historie bak begrepet. De fleste lærer noe av historien, eller har et forhold til det for å kunne forstå andre mennesker. En religion tar for seg en oppstandelse av jorda, leveregler, en definisjon av hva som skjer etter døden, og mange tradisjoner. Dermed kan du se religiøse ritualer og religiøs bebyggelse rundt deg hele tiden. Bare i vårt lille land Norge er det kirker over alt, i Oslo er moskeer og hinduistiske sentere bygget og vi har områder med halal-slaktere og parker med kunst fra forskjellige religioner. I tillegg har det norske flagget korset i seg, det kristne symbol. 

Tilbake til landet dere skal lære noe om, det religiøse India. 
Når jeg drar rundt i byen ser jeg templer og moskeer ved min høyre og venstre side, damer går rundt med hijaber og utenfor boliger er det bygd hinduistiske guder. India består faktisk av 82 % hinduer, men ikke nok med det, 12 % muslimer, 2,3 % kristne og 2 % sikher. Jeg har valgt å fokusere på hinduismen nettopp fordi en så stor del av befolkningen knytter seg til den.

Jeg snakket med en norsk ungdom som bor i India, hun heter Astrid, og fortalte meg det hun føler er den største forskjellen fra religion her i India og i Norge. Det handlet om at ungdommer i Norge har en tendens til å se litt rart på de som er kristne, eller dømmer de som er muslimer og tenker at de er som alle andre i Midtøsten. På den andre siden der hun bor i India er det stor åpenhet til temaet religion, for alle er en del av det. Svarer du at du ikke er religiøs blir indiske ungdommer sjokkert. I tillegg er det sånn at du som oftest følger den samme religiøse retningen som foreldrene dine er tilhenger av, er de hinduer, blir du også det. Dette er litt som kastesystemet som har dominert den Indiske kulturen i mange år. Den er avskaffet nå, men er allikevel fortsatt synlig. Hun fortalte at et spesielt fellesskap var å se mellom de hinduistiske ungdommene, som kommer av at de tror på det samme og har like verdier og tradisjoner i familiene deres. Det stammer nemlig fra religionen. Det trekker oss til neste punkt på planen. 

Hva er hinduismen?
Hinduismen bygger seg på India, og India på hinduismen. Det finnes 950 millioner hinduer i verden, og 900 av de bor i India. Det vil si at det landet vi befinner oss i nå er det mest hellige stedet for religionen. Noe av det som påvirker landet mest, er det at hinduistene tror på gjenfødelsen. Dette styres av hvor god karma du har, og derfor er det mange hinduister som lever fredelig. Målet er å bryte seg ut av gjenfødelsen, som kalles samsara. Da blir de en del av Brahman, som er den skaperen i Hinduismen.

Som jeg har skrevet i innlegget om politikk har hinduismen vært opphavet til mange konflikter i dag. Kastesystemet startet opp i hinduismen, når du ble gjenfødt ble du født inn i en kaste, og for å komme til en bedre kaste neste liv må du få bedre livsstil og karma. Det stammer fra et eldgammelt system hvor Manusmriti og Puranaene omtaler ordet “varna” som betyr farge, type og kategori. Et system bygget opp på å kategorisere mennesker fører til rasisme og uenigheter mellom kastene. De som blir kasteløse er urene og bor i egne områder på grunn av økonomiske og sosiale årsaker.

 Hinduismen medfører at den regelen sier at du også bare kan gifte deg med en fra samme kaste finner over alt i India, som begrenser friheten til enkeltmennesket.
Hinduismen er også så stor at det er opprettet egne hinduistiske partier, og den evige kampen om Kashmir startet i at muslimer og hinduer begge ville ha kongedømmet som deres sted.
På en måte har hinduismen og alle de andre religionene gjort at India består av mange multikulturelle samfunn, med religiøse tradisjoner, bebyggelse og fester. På den andre siden har det skapt konflikter mellom de regjerende religionene, og tatt med seg et kastesystem inn i landet som er opphavet til fattigdommen mange steder. Jeg syntes i hvert fall det er spennende å gå rundt i et land som klarer å fungere med så mange ulike retninger og meninger om hvorfor vi lever i dag. 

Vær hilset :) 

E.B.V- Elisabeth 

Kilder: 

      http://no.wikipedia.org/wiki/Kaste Lastet ned 2.10.2014

https://snl.no/Religion_i_India Lastet ned 02.10.2014 

Astrid Brøvig Silde- Jente fra India